Informatikk stiller med to representanter i årets studentting. Bendik Deraas og Lars Føleide er begge engasjerte studentpolitikere og gleder seg til å ta fatt på jobben.

Årets studenttingvalg er utenom det vanlige. I tillegg til den vanlige utskiftningen av nye representanter ved nytt skoleår, skulle seks nye, til sammen 31, representanter velges inn i det nye studenttinget. Blant de valgte, er informatikk-studentene Lars Føleide og Bendik Balstad Deraas. Vi møter de tillitsvalgte i møteværelset på Studentdemokratiets kontorer i Gamle Fysikk. Her vil studenttillitsvalgte sitte rundt et stort bord, og bestemme viktige saker som vil prege studenttilværelsen blant nær sagt alle tilknyttet NTNU.

– Jeg er 21 år gammel, kommer fra Trondheim og har begynt på andreåret i informatikk, sier Bendik, som har blitt valgt inn i studenttinget for andre gang.

Lars, på sin side, har blitt valgt inn i studenttinget ved NTNU for første gang, men har deltatt aktivt i studentpolitikk etter lang fartstid i høyere utdanning.

– Med dette semesteret begynner jeg på mitt 17. år i høyere utdanning, forteller Lars, og ramser opp en lang liste med høyskoler og universiteter han har gått på.

– Jeg har etter hvert utviklet meg sterke meninger om hvordan et universitet bør tilrettelegges studentene, fortsetter Lars.

Studentens røst### Studenttinget er det øverste demokratiske rådet ved NTNU

og selv om det utenfra kan virke som at saker tar unødvendig lang tid å få prosessert, vil prosesser til slutt påvirke den alminnelige student.

– Det tok meg ett år å forstå hele systemet, og jo lenger tid man bruker på en sak, desto mer innfløkt blir den. Til å begynne med var jeg imot kjønnspoeng, nå er jeg usikker og ser gode og dårlige sider ved kjønnspoengpolitikken, sier Bendik.

– Mangel på sykkelstativ kunne for eksempel vært en sak for Studenttinget, og hvis det hadde blitt vedtatt under et møte, måtte universitetet ha fulgt opp kravet, fortsetter han.

Fremtredende fusjon### Den kommende fusjonen av høyskolene og NTNU vil etter

all sannsynlighet være fremst på dagsordenen blant studentpolitikerne i nær framtid. Det er en stor prosess, og framtiden til NTNU skal bestemmes, og mange har sterke meninger. Slik Lars ser det, vil fusjonen føre til en svekket skolehverdag for gjennomsnittsstudenten.

– Jeg er skeptisk til å gjøre et allerede stort campus større, mener han.

– Dette er noe vi kommer til å jobbe mye med fremover, men en student ved NTNU kommer neppe til å merke stor forskjell før en gang ut mot 2025, tror Bendik.

– Hva slags studentpolitikere er dere?

Som tillitsvalgt i Studenttinget skal man representere alle studenter ved NTNU. Bendik forteller at han ikke tar informatikk i utgangspunkt i viktige avgjørelser, men meningene hans kan være farget av miljøet rundt seg.

– Gløsinger vektlegger oftest pedagogikk som en ønsket egenskap til foreleseren, mens Dragvollinger setter faglig kompetanse høyest, opplyser han.

– Hva kommer kampsakene deres til å være fremover? Studentene skjærer en grimase før de svarer.

– Det er mange ting jeg syns er irriterende og burde være på plass, som SMS-varslinger, en optimalisering av referansegruppene, en forbedring av Itslearning og så videre. Det er mye å ta tak i, så kampsaken min er modernisering, forteller Lars.

– Min studentpolitikk styres først og fremst ikke av en kampsak, men jeg vil jevnt over kjempe for en digitalisering av skolen, og man kan vel godt kalle det for min kampsak, svarer Bendik.