Linjeforeningene er i harnisk, Samfundet-lederen bekymret, og Faddersjefene i knipe. Studentkjellerne er stengt på ubestemt tid, og studenter undrer: Vil de noen gang bli åpnet igjen?

Denne artikkelen ble først publisert i Offline, tidsskriftet for Informatikere ved NTNU. Intervjuet med SiT boligdirektør, Lisbeth Glørstad Aspås, er noe justert fra papirversjonen.

Etter at brannvesenet så det nødvendig å stenge studentkjellerne på Moholt grunnet dårlig brannsikkerhet, har studenter seg i mellom spekulert om lokalene noen gang vil bli åpnet igjen. NTNU har ikke gitt uttrykk for hvorvidt de ønsker å bidra økonomisk for å gjenåpne kjellerne, mens Studentskipnaden i Trondheim (SiT) ikke har bestemt seg. Hvorfor har ikke organene med stor kapital kastet seg over oppgaven å imøtekomme brannvesenets krav for å vekke kjellerne igjen til livs?

– Skulle kjellerne være stengt for evig tid ville det vært et enormt tap for linjeforeningene, studentene, NTNU og hele Trondheim, sier sjef for realfagkjelleren, Martin Bjerke.

– Mer enn bare fest og fyll

Studentkjellerne ved Moholt er en samlebetegnelse på de mange kjellerne som er i blokkene på campusområdet Moholt studentby. Til sammen er 14 av kjellerne gjort om til lokaler for linjeforeninger, og brukes som et sosialt samlingspunkt for studenter.

– I tillegg til å servere billig drikke, har kjellerne bydd på lokaler for lavterskeltilbud ofte spontant arrangert, opplyser Bjerke, og nevner korøvelser, pokerkvelder og andre arrangementer av samme art.

Til eksempel trengte Offline like før påske et festlokale for å hylle sine fem år som avis. Da var det vanskelig å finne et sted som kunne huse mange mennesker, tillate alkohol, og helst ikke koste flesk. Realfagkjelleren ville dekket behovet vårt, hadde det bare vært åpent. Likevel, sammenliknet med enkelte aktører var dette et lite problem.

– Årets faddere blir tvunget til å tenke helt nytt og begynne å planlegge mye tidligere enn hva som har blitt gjort tidligere, sier fjorårets velkomstkomiteleder for fadderukene for Informatikk, Andreas Norstein.

Hvert år immatrikuleres flere tusen nye studenter ved NTNU og forventer fadderuker som helst skal overgå fjorårets og de før der igjen. Det blir opp til neste semesters leder og nestleder i velkomstkomiteen, henholdsvis Fride Skarseth og Marius Aarsnes, å oppfylle de høye forventningene. Årets fadderledere møter vanskeligere vilkår enn på lange tider.

– Å finne områder som huser ikke bare én linjeforening, men mange linjeforeninger, vil bli en utfordring, forteller de kommende faddersjefene.

Med en optimistisk tone sier Fride og Marius at de skal klare å finne lokaler kun for informatikere, til tross for at utvalget allerede har begynt å minske. Vanskeligere blir det å finne steder nykomlingene kan mingle med andre linjeforeninger og blant annet holde togafest.

– Kristiansten festning er et alternativ, men i motsetning til kjellerne, er parken ytterst væravhengig, sier de.

I symbiose med Samfundet

Leder av Samfundet. Foto: Under Dusken Leder av Samfundet, Øyvind Bentås. Foto: Under Dusken

Under et gammelt, men værsikkert, tak, sitter Studentersamfundetleder, Øyvind Bentås og forteller gravalvorlig til Offline hvilket tap Moholtkjellerne vil være for Trondheim. Ifølge ham er Linjeforeningene, NTNUi og Samfundet grunnpilarene i studentfrivilligheten ved NTNU.

– Studentmiljøet i Trondheim er fragmentert, og kjellerne holder linjeforeningene sammen. Moholtkjellerne har bygget en identitet Samfundet ikke har hatt, eller kan ha, mulighet til, sier Bentås.

Ofte er det gjennom linjeforeningene nye studenter først kommer i møte med frivillige verv, og skaper grobunn til videre frivillighetskultur. Det har ført til en kultur for å ta på seg verv ved siden av studiene ulik noen annen norsk universitetsby.

– Frivilligheten i Trondheim har til og med gitt aksept for å stå bak bar. Chateau Neuf, Oslos svar på Samfundet, sliter med å fylle opp lokalene og har vanskeligheter med å skaffe folk bak ølkranene. Mister linjeforeningene lokaler, vil det svekke linjeforeningene og Trondheims frivillighetskultur. Det kan føre til Oslo-tendenser i Trondheim, advarer Samfundetlederen.

Bentås ser med stor forundring på SiT og NTNU som ikke straks har gått ut og sagt at de vil redde kjellerne. NTNU Trondheim vil bli et mindre attraktivt sted å søke som student, hevder han, og påpeker at NTNU tiltrekker studenter i stor grad på grunn av de psykososiale godene som er tilknyttet universitetet.

– I Trondheim er man student. I de andre storbyene er man studerende, fastslår Bentås.

Bestemmes i mai

Ballen ligger hos SiT, som eier byggene på Moholt studentby, og dermed også studentkjellerne. Skal kjellerne åpnes igjen, må en rekke fellesutbedringer gjennomføres; Det elektriske anlegget må skiftes ut, og rømningsvinduet må byttes ut med rømningsdører med trapp ut til friluft, for å nevne noen punkter. Det er hevet over tvil at prislappen for å oppfylle brannvesenets krav vil være høyere enn det linjeforeningene klarer å skrape sammen av kapital.

Boligdirektør Lisbeth Glørstad Aspås i SiT forteller at studentskipnaden vil avgjøre Moholt-kjellerenes framtid på et styremøte i mai.

– Linjeforeningene er kjempeviktige for studentfrivilligheten i Trondheim, stadfester Aspås.

Rett etter at kjellerne stengte, hadde SiT et møte med alle kjellerstyrelederne for å kartlegge behovet til studentene.

– Vi har nå fått oversikt over de ulike typer aktiviteter linjekjellerne benyttes til, sier hun.

Ifølge boligdirektøren er det viktig å ha campusutvikling i mente når man diskuterer studentkjellerne og lokaler.

– Vi er enige i at linjeforeningene trenger lokaler. Spørsmålet er om lokalene trenger å være på Moholt, som er et boligområde de fleste av våre familieboliger holder til, sier Aspås og understreker at ingenting er bestemt før styremøtet i mai.

alt text

– Studenters kollektive minne er to år

Uavhengig av hva SiT kommer fram til under mai-forsamlingen, kan de nye studentene se med lange blikk mot store samlinger og sene kvelder ved kjellerne på Moholt studentby.

Leder for samfundet Bentås sier at det Røde runde hus vil stå med åpne armer og gjøre alt de kan for å lette på presset under fadderukene. Likevel, som han påpeker, har ikke Samfundet kapasitet til å huse alle de nye studentene. Han håper SiT i mai vedtar å bevare kjellerne.

– Studenters kollektive hukommelse er på to år. Om ikke kjellerne er tilbake innen da, er de glemt. Da vil ikke fremtidige studenter engang vite hva de har gått glipp av, sier Bentås.

Årets fadderuke vil bryte en lang tradisjon med Moholtkjellerne som samlingspunkt. Faddere til høsten blir nødt til å belage seg på mer ansvar og kanskje bedt om å holde noen husfester for sin faddergruppe, sier faddersjefene Fride og Marius.

– Uansett hvordan vi løser årets fadderordning, vil det bli fantastisk gøy, både for fadderne og fadderbarna – uavhengig av hvor vi samles, avslutter faddersjefene.

Denne artikkelen ble først publisert i Offline, tidsskriftet for Informatikere ved NTNU. Intervjuet med SiT boligdirektør, Lisbeth Glørstad Aspås, er noe justert fra papirversjonen.