Det er jaggu ikke lenge til fryktelige monstre og skumle klovner bak buskene blir et helt vanlig syn i Trondheims gater. Nei, dette er ikke en artikkel om Jehovas vitner. Det er nemlig Halloween (eller “Allehelgensaften”, for deg med kamferdrops i neseborene) om kun et par uker. Dette er tiden hvor studenter kan gjenoppleve barndommen ved å kle seg ut som horete versjoner av Moana og Dwayne Johnson. Men hvordan skal begivenheten egentlig feires?

Den gang da Det er ikke lenge siden Halloween gikk ut på å ta på seg en svett

skjellettmaske, gå ut i regnet og plage enslige 43-åringer til å gi fra seg sine siste tyggispakker i baklomma. Denne ordningen var ikke akkurat gjensidig fordelaktig for begge parter, men hva gjør ikke 9 år gamle jeg for en pose Fox og uoppriktige komplimenter på kostymet mitt fra Toys R’ Us. Som regel var det så dårlig vær at når kvelden endelig gikk mot natt, var man våtere enn Aquaman på et fly med Malaysian Airlines. Likevel var kvelden verdt bryet, så lenge jeg klarte unngå å stappe hånda ned i en godtepose fylt med HIV-infiserte nåler.

Det beste med Halloween var dog ikke selve kvelden, men nærmere bestemt morgenen etter. For det var da man kunne stikke innom enkedama Glørlaug for å hente alt godteriet som ikke ble gitt ut kvelden før. Her var det snakk om tonnevis med diabetes å få klørne sine fatt i, og ikke minst slapp vi å kle oss ut for herligheten engang! I tillegg hadde folka med hvite varebiler og gratis godteri allerede blitt arrestert, så sånn sett var det en win-win for oss alle. Det eneste problemet var at dagen derpå-godteri kun besto av forkalket skumsukker og lakris. Slikt godteri egnet seg mer som mørtel enn proteingivende næringsstoffer.

I see dead people Dagens Halloween-aften er ikke helt den samme. I alle fall

ikke for oss studenter. Kvelden er i mye større grad preget av hard sprit og brus som gjør deg tysk. Festingen tar overhånd. Vi besøker ikke lenger fremmede hus i håp om å få godteri, vi besøker dem i håp om gratis øl på Ragecage. Stemningen defineres, på godt og vondt, av hvor mye Jäger man har shottet gjennom armhulene. Hvis du ser døde mennesker, kan jeg forsikre deg om at vedkommende kun har fått i seg litt for mye Små Sure med colasmak og kommer til å våkne opp med litt pumpehjelp og Ibux.

Så var det kostymene. Tradisjonelt sett har det ikke vært vanskeligere å stille sterkt her enn å slenge på seg bestefars gamle KKK-kostyme for å cosplaye et spøkelse. I dag, derimot, er ikke bare dette ikke innafor, men det er også påbudt at kostymet ditt viser mer hud enn et museum av utstoppede huleboere. Å finne ut hvilke av klesplaggene bakerst i skapet passer best til vorset klokka halv seks er ikke alltid like enkelt. Der kan ikke engang jeg hjelpe deg. Hvis du derimot vil lese mer om hvilke kostymer du ikke burde ha på deg, så kan du se frem til den kommende utgaven av Offline hvor vi har samlet sammen en aldri så liten liste over drøye kostymevalg. Til slutt vil jeg gjerne avslutte artikkelen med en feiring av Spooktober i form av en frekk GIF.

Spooky gif

Happy Halloween!