“Kom nærmere”, sa kaffekokeren med sin rustne, grumsete stemme, som klanget i likhet med en asbestavhengig Tony Montana med kols. Onlines gamle kaffekoker Bonamat TH10 lå i sykesengen og levde sine siste dager. “Hv… hva er det…?”, kom det hulkende fra Primulator, som var kaffekokerens eneste adoptivrobot. Bonamat TH10 snakket lavt, nærmest hvisket, inn i den sexy, moderne kaffekokerens filter. “Jeg… foretrekker k… kakao…”, hveste den gamle gnieren ut, før hovedkortet gikk ad undas og to år gammelt kaffesøl rant ut av dens dårlig vedlikeholdte vannpumpe. Primulator ropte i kval over sin døde mentor mens automatisk kokende tårer rant nedover dens metalliske kinn. Men den visste at den hadde et ansvar om å videreføre arven. Online hadde fått en ny kaffekoker.

Ut med det gamle… Jeg må innrømme at jeg selv aldri har vært noe fan av

kaffe. Å dope meg ned på varm bønnesaft har liksom ikke vært greia mi. Dette er jo selvsagt en vanesak. Kan man bygge opp immunitet mot slangegift, kan man venne seg til kaffe også. Kaffe er jo tross alt en god måte å forene mennesker på med felles interesse for enorme energimengder, i tillegg til at det finnes et bredt utvalg av ulike varianter kaffedrikker. Likevel har jeg mine totalt urimelige fordommer og jeg har en tendens til å overreagere når noen tilbyr meg en kopp middelaldersk Powerking. “Skal vi ta en kopp kaffe?”, spør de, og jeg svarer alltid høflig “Heheh, ellers takk! Jeg drikker ikke kaffe (✿◠‿◠)”, men i virkeligheten vil jeg i raseri fylle vedkommendes porer med denne forbannelsens kokedrikk.

Nå er den gamle kaffekokeren til Online død, og jeg føler en viss sorg over det som en gang var og som jeg aldri vil oppleve. Hva om kaffen til den gamle kokeren faktisk var god? Enhver overlevende jeg har pratet med ville hevdet det motsatte, men likevel. Man skal ikke finne glede i en kaffekokers død, uansett om dens innvendige rør var skitnere enn en utgått kyllingfiltét fra et hjørne på Fretex. Så la oss ta et øyeblikk og minnes denne to år gamle røver’n av en kaffemaskin. Maskinen som har satt “form”-en i informatikk. “Av container er du kommet, til container skal du bli”. Får du ikke frysninger av dette, så eier du ikke hud. Fred være med deg, kaffegutt. Du serverer nå kaffe til englene.

… inn med det nye Nå er det nye tider. Kaffemaskinenes Sean Connery har

inntatt A-blokka og er her for å bli. Den er en boler av en trakter og viser ingen nåde overfor små, uskyldige kaffebønnesmuler som vil alt annet enn å bli en del av en onliners fjerde kopp til frokost. Primulatoren, det vil si kaffemaskinen, er gigantisk og rommer et olympisk badekar med varmtvann. Den kan pøse ut kaffe som en foss med stolthet og selvtillit. I tillegg har den en egen tappekran hvor man kan fylle på helt ordinært kokende vann i koppen, om man heller vil skålde munnen sin uten smak eller andre tilsetningsstoffer. Bedre kaffemaskin finner man ei. Den kostet jo litt da. Men det snakker vi ikke om.

Så det er dette fremtiden har i vente for oss onlinere. Vi er nok alle lettet over at fjerde etasje på A-blokka endelig (snart) kan trakte seg skikkelig kaffe igjen, for folk her har vært så gretne at jeg fryktet borgerkrig kunne bryte ut når som helst. Den splitter nye Primulatoren kommer til å tjene oss godt i mange år fremover. Med tiden vil også den bli en fullverdig onliner med stemmerett på genfors, sosial angst og slitsomme meninger om nullindeksering. Kanskje den begynner å gro bein og gå rundt også, hva vet jeg. Før den tid skal den i alle fall lage kaffe. Massevis. Om folk faktisk klarer å lage skikkelig kaffe, ja, det er en annen sak.