Å designe plakater, brosjyrer og flyers kan være krevende, men morsomt arbeid. Man får muligheten til å utfolde kreativiteten sin på mange måter, og er man på god glid kan man bli høy og føle seg som Bob Ross på LSD. Onlines profilmateriale har gjerne også én eller flere logoer på designet, noe vi i Prokom gjerne tar stort hensyn til. Er alle disse logoene like enkle å forholde seg til? Nei, skal vi tro det nylig utrevne håret fra hodebunnsvirvelen min.

Logoers brudd på arbeidsmiljøloven I disse dager er det viktig at vi passer

på alle og enhver, og at vi respekterer hverandres ulikheter. Vi diskriminerer ikke på mennesker og utseende, uansett om enkelte av oss er slående lik Danny DeVitos fotsåle eller likner på tommelfolka fra Småspioner. Respekt gjelder også for logoer. Hadde vårt samfunn hånet stygge merkevarer og latterliggjort tvilsomme fargekombinasjoner, ville verden vært et forferdelig sted å være. Som designer passer jeg alltid på å finne plass i mitt hjerte til alle mine nære og kjære bedriftslogoer. Utenom logoene med asymmetriske størrelsesforhold, da. De kan pelle seg og leve ut sine siste, miserable dager på planeten hvor brødristere bor i overfylte badekar.

Det har seg nemlig slik at ikke alle logoer klarer å forholde seg til én høyde og én bredde, men heller på død og liv må legge inn flere figurer i designet enn en Picasso-maleri. Dette fører ofte til at logoen får en høyde eller bredde som ikke står i stil med hovedfokuset i logoen, og dermed skalerer dårlig. For eksempel kan logoen bestå av en standard tekst kombinert med et grelt symbol på størrelse med Trond Giskes partyfaktor. Kreativ som jeg er, kaller jeg disse “utstikkere”. Har logoen man bruker en utstikker, blir det fort vanskelig å midtstille/sidestille den med hoveddesignet eller andre logoer som bruker firkantet format. Da kan man få tilfeller hvor den maltrakterte streken under Nike-logoen overskygget det stakkars Apple-ikonet og jeg må legges inn på mentalsykehus grunnet sviktende OCD og søvnmangel.

De vet ikke hva de gjør Å skjelle ut bedriftslogoer som ikke tar hensyn til

oss designere er farlig arbeid. Jeg sier dette i frykt for å våkne opp med plumbo i frokostblandingen min på vegne av bakmennene bak Big Logo. Men det får så være. Ikke tror jeg bedriftene lager vanskelige logoer med vilje, heller. Alle vil jo ha sin egen unike logo, så hvorfor ikke slenge på en asymmetrisk grevling for å gjøre ting litt interessant? Jeg må jo vedkjenne at selv vår egen kjære linjeforening også har begått den store logosynden. Lynet gjennom O’en er jo så lang at det kunne blitt brukt som et BBQ kyllingspyd, noe som gjør det vanskelig å stille opp logoen i hjørnet på en plakat. Hvis du som designet logoen vår leser dette, så vil jeg at du skal vite at jeg fortsatt elsker den høyt. Men som en venn.

Nå har du fått en liten innføring i noe av det som gir prokommere grått hår innen de fullfører bacheloren sin. Å legge på sponsorlogoer skal jammen ikke være lett, spesielt når enkelte logoer har krav på å være større og mer synlige enn andre. Man lager ikke en logo i form av et Eiffeltårn om man vil ha grafiske designere til å komme i sin begravelse. Har du en bedrift med en vanskelig logo, så finn gjerne fram Paint og lag noe som kan stilles opp pent. Jeg ville vært evig takknemlig.