Det føles som en mannsalder siden jeg og mine medskyldige dro til Kina i regi av Onlines ekskursjonskomité på jakt etter eventyr. Det er riktignok en stund siden vi kom hjem til Norge også, men så har jo jeg de siste ukene vært opptatt med å fullføre bacheloren min og å spille eldgamle LEGO™-spill på PC’en. Da er det vel på tide at jeg endelig avslører hemmelighetene fra min tre ukers reise til andre siden av kloden! Så hva i alle dager gjorde vi i store Asia? Hva er konteksten for snapene av runde bord og sinnsyk dubstep som gjengen i Norge mottok i april? Dette og mer skal du nå få svar på, forutsatt at du ikke er analfabet uten mulighet for å lese denne artikkelen.

I bless the smog down in Asia

Turen fra Trondheim ned til sunny Shanghai tok godt over 24 timer, men vi kunne trøste oss med at den var helt forferdelig også. Heldigvis stilte Turkish Airlines opp med high quality filmer, deriblant Bumblebee, Skyscraper og en eller annen reboot av Predator som effektivt fungerte som industriell kloroform. Vi var alle glade for at gin and tonicen fløt som Nilen mellom flyvertinnens tralle til plastkoppen foran oss. Det var vel ikke et edru fiber i kroppen da vi endelig skulle passere grensen inn til Kina og bli ett med deres sansende database. Etter en kjapp scan av fjeset og en liten sporingssonde bakfra, kunne vi endelig bevege oss fritt rundt i verdens mest folkerike land. Gutta. Nå er vi i Kina.

Vi ble ikke i Shanghai lenge. Planen var nemlig å dra rett til den lille fislebyen Suzhou, med sitt latterlige beskjedne folketall på 10,6 millioner innbyggere. Hva i all verden gjør man i en slik liten landsby? Skal vi tro min anonyme romkamerat, så gjelder det å bli sørpe dritings og komme hjem klokka halv fire på natta. Forståelig, mener da jeg! Lørdagen dukket opp som Nugatti på en matpakke og vi fikk endelig vår første skikkelige sightseeing i byen. Vi besøkte en koselig park og opplevde snarlig at vi, det vil si søvnige hvite folk, var den egentlige hovedattraksjonen. Kineserne var svært glad i å ta bilder av oss, med oss, på oss og under oss. Whew. Er ikke lett å være populær!

Etter en slitsom dag som ultra-turister, sørget turguiden vår for å roe oss ned med et par finurlige Suzhou-fakta. Visste du at Suzhou ofte omtales som østens Venezia? Og at Suzhou egentlig er eldre enn Venezia, slik at Venezia burde omtales som vestens Suzhou? Det visste ikke jeg heller, så det var veldig bra at turguiden fortalte dette til oss hvert femtende minutt. Vi avsluttet dagen med å spise lunsj på et rundt bord som kunne snurres rundt for å dele på maten, i likhet med en misforstått Beyblade på Sesam Kebab. På kvelden dro vi ut på Feeling Bar og koste oss. Tequila ble drukket, og bord ble brukket. Good times.

Hvorfor var vi i Kina igjen?

Dagen derpå reiste vi til Nanjing, like oppegående som en neddopet breiflabb. Det var nemlig her vi skulle besøke bedrifter og universiteter for å bli bedre kjent med IT-miljøene i Kina. Vi besøkte Huawei og Feifanuniv (et selskap med fokus på å lage læringsplattformer for elever i Kina), som ga oss alle interessante innblikk i hvordan det var å jobbe i slike store selskaper. Restaurantlivet i Nanjing var minst like kult, da jeg i løpet av disse dagene spiste grisenyre, biller, sauehale, blekksprut og… ahem, McDonalds. Good times! Vi følte oss fornøyde da vi dro videre mot Beijing med kyllingnuggets i den ene hånda og kronisk søvnmangel i den andre.

Vi dundret av gårde i et high-speed tog på vei til Beijing, byen med 10 millioner ødelagte bysykler og sykelig giftig atmosfære. Lightning McQueen-toget presset seg gjennom industrirøyken som en skje i gelé. Å puste luften som en ekte nordmann ga meg bare én ekstra arm, men det fikk duge. Beijing var tross alt en fantastisk fin by med mange kule gater og gode utsiktspunkter. Vi besøkte et universitet, samt Lenovo, Face++ og Tencent, også kjent som lillebror til 50 Cent. Teknologien som disse selskapene jobbet med var like kul som den var skummel. Algoritmer for bildegjenkjenning har kommet vanvittig langt, på både godt og vondt. Face++ demonstrerte hvordan et vanlig kamera kan gjenkjenne og ta flere bilder av deg enn en paparazzi utenfor huset til Danny DeVito. Skremmende å tenke på, men ufattelig fascinerende.

Neste dag dro vi en tur til Den kinesiske mur i håp om å kunne bidra med å holde mongolene unna. Visste du at man kan se verdensrommet fra Den kinesiske mur? Abonner gjerne på flere Peter-fakta i kommentarfeltet. Jeg og to andre krigere klatret opp på Muren, valgte en retning og løp så langt vi hadde tid og krefter til. Da kolsen endelig tok oss, fikk vi tatt noen fine bilder av naturen før vi dro tilbake til sivilisasjonen igjen. Kvelden tilbrakte vi i Beijing og var innom alle taxier med løyve i hele byen. Vi gjorde oss mentalt og fysisk klare til flyturen mot Guilin morgenen etter.

Fortsettelse følger i neste artikkel.