Dette er siste del av en tredelt artikkel. Del 1 kan du lese her, og del 2 kan du lese her.

Bánh mì til du dør

Hører du det? Helikopterlyder, palmeblader som rasler, og Fortunate Son som spilles på en overdimensjonert radio i bakgrunnen. Det var dette jeg så for meg da gjengen landet på Da Nang flyplass, klare for en uke med avslapping. I stedet fikk vi skumle karer som prøvde å ta mobilene våre. Jaja, vi fikk nøye oss med det nest beste. Vietnam var et vakkert land, men også svært varmt. Dette passet oss utmerket da vi cruiset i en fellestaxi på vei mot Hội An for å gjenforenes med to karer fra gjengen som hadde dratt i forveien. Vi ankom den lille turistbyen til lek og konkurranser, før vi i det hele tatt fikk pakket ut i Airbnb’en vår. Vi skulle nemlig drikke bøtter med sprit og shots med rom for å vise hvem som var de mest imponerende alkoholikerne. Mye elendig vodka på tom mage viste seg å gå dårlig for mange av oss, men gøy var det likevel. Gutta. Nå er vi i Vietnam.

Etter en traumatiserende velkomst til Hội An, var det utelukkende chilling som sto på agendaen. Vi slappet av på stranda, drakk gin and tonic og spiste Bánh mì (En type vietnamesisk baguett) til samtlige fikk matforgiftning. I løpet av uka fikk vi til og med organisert en husfest med vår søstergjeng fra Abakus, som var minst like glad i å feste og bade som vi var. Utelivet i sentrum var tilsvarende ellevilt, om ikke litt sketchy på de mest avsidesliggende områdene. Det er da vel ingen som sier nei til lystgass og alkoholforgiftning? Haha, joda, de fleste. Hội An var turens desidert mest avslappende etappe, og forberedet oss på en lang hjemtur tilbake til Norge. Det gjensto bare én by å besøke.

Velkommen til Hồ Chí Minh City. Tidligere kjent som Saigon. Byen har et fullstendig kaos av et veinett og er varmere enn en overstekt pizza man glemte i ovnen på nach. Du kommer til å elske det. Vi tilbrakte ikke mer enn en dag i Hồ Chí Minh, men etter å ha løpt gjennom Googles anbefalte turistmål fikk vi jaggu sett litt der også. Siste dagen i byen dro jeg og to andre inn til “The World of Heineken”, en lavbudsjett Jurassic Park for middelmådig øl. Til tross for at det var en fantastisk klein opplevelse, koste vi oss gløgg ihjel mens vi fikk en tour i byens høyeste tårn. To flaskeøl var selvsagt inkludert. Det var alt vi trengte for å føle oss klare til å pakke sammen tingene våre og sette oss på flyet med Istanbul som destinasjon.

Bumblebee, redd meg

Nok en gang satt vi på en ti-timers flyreise med Turkish Airlines, og nok en gang følte vi behov for å se Bumblebee sparke Decepticon-ræv på en knøttliten flyseteskjerm. Disse lange flyturene var ikke akkurat høydepunktet av komfort. Slitne var vi, og alle gledet seg til å komme hjem. Likevel var ikke hjemreisen fullt så ille som jeg hadde sett for meg. Det kan ha vært søvnmangelen eller alkoholpåvirkningen som gjorde at jeg opplevde å bli teleportert til Istanbul. Enkelte følgesvenner lå på dødsleiet av alle magesykdommer man kan utvikle, men jeg sa jo med min positive holdning at å ha med slike bakterier hjem til Norge er den beste suveniren man kan få. Hvorfor i alle dager SAS bestemte seg for å streike for grunnleggende arbeidsvilkår akkurat når vi skulle hjem, er jo et mysterium. Da ble det en ekstra 8-timers togtur fra Oslo til Trondheim. Jaja. Vi kom jo hjem til slutt.

Nå har jo jeg vært hjemme i Norge i ganske mange uker siden ekskursjonen. Jeg har levert bacheloren min, fullført siste eksamen og generelt funnet meg til rette i gode gamle Trondheim. Det er litt rart å tenke på hvor lenge jeg var borte og hvor sinnsykt mye jeg har gøy opplevd på min tre ukers rundtur i Asia. Når man kommer dit er alt nytt, spennende, interessant og kanskje litt stressende, men man blir fort vant til omgivelsene sine og hvordan det er å bo i et helt annet land med en helt annen kultur. Verden er ikke helt den samme når man omsider finner seg til rette med gamle rutiner i gamle Norge. Kanskje det er like greit å ikke være på reisefot hele tiden. Kina og Vietnam er kanskje eksotisk og spennende, men har de pølser fra Gilde og pils til 95 kroner? Neppe. Deltakerne på ekskursjonen neste år kan uansett glede seg! Det blir en tur dere aldri kommer til å glemme.