Tiger King review-ish
I en drøy måned har Norges befolkning holdt seg innestengt som en fjert på et LAN-party. Slike tilstander har jo gjort folk flest litt sprø. Jeg vet ikke med dere, men jeg spiste opp restene av tåneglene mine for halvannen uke siden! Uansett fører disse kjipe tidene til at vi gjerne bruker mye av tiden vår på filmer og TV-serier som vi ellers aldri ville ofret en tanke. Netflix har nylig kommet ut med fantastiske Tiger King, som hylles av alle i Norge fra connoisseurer til bartete alenemødre. Det har uten tvil blitt sesongens store hit. Jeg kaster aldri bort en gyllen mulighet til å få litt oppmerksomhet, så jeg må jo selvsagt slenge meg på trenden! Her er en review av Tiger King, skrevet av meg - en fyr som aldri har sett det.
Jungelens president
Tiger King er en TV-serie. Tror jeg. Serien omhandler en tiger som er monarkisk overhode av et kongedømme tidlig på 1100-tallet. Av fullstendig ubegripelige årsaker, blir tigerkongen nødt til å reise fremover i tid og ender til slutt opp i Vår Herres år 2020. Her skaper tigeren raskt et bånd med en 34 år gammel sengevæter med hockeysveis, skal man tro promoteringsmateriellet fra Netflix. Denne sjarmerende karen, Braxton LaDurgenschwits, ser opprinnelig ut til å elske tigeren som sin førstefødte, men bærer i virkeligheten på en mørk hemmelighet. Tigeren viser seg nemlig å være forfar til en rekke bedårende huskatter, noe Braxton akter å utnytte ved genetisk manipulasjon. Hva som skjer videre, må du nesten bare se med dine egne øyne. Serien er fylt til randen med spenning, penger, kjærlighet, bestialitet, og ping pong-baller. Nevnte jeg at dette er en dokumentar? Ja, jeg tror den er det.
Du tenker kanskje allerede at dette bare er en skamløs ripoff av Løvenes Konge eller Kimba the White Lion, men nei. Dette handler om så mye mer. En tiger. En brønn. Et purregebyr på en bibliotekbok fra 2003. Tenk at så få ord kan si så lite! Serien gir deg et innblikk i hva det vil si å virkelig elske. En tigers kjærlighet kan nå langt, men kan brått ta slutt når man ghoster den på Snapchat. Serien byr også på mange andre overraskelser som jeg helt ærlig ikke kommer på i farta. Det var uansett vanskelig å rive seg fra Netflix, selv når familien min sultet i stuen. Da selveste Petter Northug ble introdusert som fremtredende karakter i første sesong, klarte jeg ikke å tenke noe annet enn “wow… dette er en serie jeg virkelig kommer til å se ferdig”. Og det gjorde jeg!
Suveren. Strålende. Spektakulær. Synonym
Tiger King er absolutt verdt å se! Tro meg. I likhet med ketchup på grøt, har jeg veldig god smak. Skuespillerne var utrolige, kinematografien var vakker, soundtracket var der, og tigerkostymet så veldig bra ut med unntak av et par peanøttsmørflekker her og der. Hvem hadde trodd at en serie ved navn “Tiger King” skulle inneholde så mange tigre? Utrolig! Jeg frydet meg i alle fall hele tiden mens jeg så på TV-serien og krøllet meg sammen på baderomsgulvet for å føle det minste fnugg av varme i kroppen siden jeg var åtte år.
Det er ikke til å stikke under stol at enkelte scener var i overkant groteske. Hvorfor Netflix følte det var nødvendig å slippe en levende tiger løs blant småbarn i en ballbinge på McDonald’s, får vi nok aldri vite. Spennende ble det jo, selv om vi visste at tigeren kom til å vinne. Helt ærlig var nok denne serien en risikabel storsatsing for Netflix, og enhver produsent med et partall kromosomer kunne sett at denne serien antagelig ville feilet. Gjett om jeg er glad de gikk mot sunn fornuft! Dette er den perfekte serien for deg som aldri har sett TV-serier før og tenker begynne med noe nytt før koronaviruset bringer deg inn i din evige søvn. Bare husk å hamstre litt ekstra dopapir. Det kommer du til å trenge.